Litt om problemstillingen man ofte støter på

De fleste av dagens fotoprinterne skriver ut flotte utskrifter som er fullt på høyde med de som kommer fra fotolab. Både i finish og lagringstid. Prismessig så skal det godt gjøres om man totalt sett kan konkurrere med de proffe laboratoriene.  Til det er både fotopapir og blekk for hobbybrukeren svært dyrt.  Men du verden så moro det er å ha utskriften i hånda akkurat der og da når man trenger den. I tillegg så ha man jo full kontroll på fargene også, eller har man det da?

Tenker de fleste som har skrevet ut selv har opplevd at det som kommer ut fra egen skriver slettes ikke er det samme som man ser på skjermen. Er man da litt kritisk slik som enkelte er, så er det å  prøve en gang til, så en gang til, osv. Snart er pakken med det dyre fotopapiret og en god porsjon veeeldig dyrt blekk brukt opp og man er sånn passe fornøyd. J Men slik trenger det ikke å være. Det beste ville jo være om den første utskriften var slik man hadde tenkt og man slapp med det. Da kan det være en ide å kalibrere skriveren for å få utnyttet potensialet i skriveren til det fulle.

Kort innledning til kalibrering

Det er mange måter å skrive ut på. Man kan la PhotoShop styre fargene eller la skriveren gjøre dette. Ønsker man å ha full kontroll på hva som kommer ut så må man utføre en kalibrering av utskriften. Det vil alltid være små forkjeller fra skriver til skriver,  selv på samme modell. Det betyr at fargekorrigerings profilene (ICC/ICM) som følger med kan gi forskjellig resultat fra skriver til skriver. Søker du på nettet så finner du gjerne ferdig profiler for forskjellig foto papir og kanskje fra andre som har laget profiler og lagt ut på nettet. Men vær oppmerksom på at disse er svært generell og ikke alltid riktig for din skriver. Selv profiler for samme merke og modell kan fungere helt forskjellig på din skriver enn det den gjorde på den skriveren som ble brukt da profilen(e) ble opprettet.

Kalibrering kan gjøres på to måter. Enten ved visuelt å sjekke utskriften, justere i bildet, prøve ny utskrift, justere, osv til det sitter. Alle justeringene kan man lagre som actions i Photoshop slik at man senere bare kjører en slik action og vips så sitter det. Dette er en tidkrevende og særdeles dyr prosess. Med moderne kalibreringsutstyr så bruker man et spesielt instrument – colorimeter for å lese av fargene fra en utskrift med et primær utvalg av  fargenyansene. Avlesningen lagres underveis og en fargekorrigerings profil (ICC/ICM) bygges automatisk med bakgrunn i avlesningene som er foretatt. Ved senere utskrift kan man benytte denne for å få utskriften slik man ønsker. Man har med andre ord full kontroll med det som videre kommer ut av skriveren. Kalibreringsprosessen må utføres for alle de papirtypene du normalt benytter. Men om alt er utført helt korrekt så skal du ikke se stor forskjell på fargene når du senere skriver ut samme motiv på de forskjellige papirtypene.

Fargerom for utskrift

Dette er et stort tema og vi kan ikke gå gjennom alt dette. Så jeg anbefaler at dere kikker litt på http://www.cambridgeincolour.com/tutorials/color-management1.htm, http://www.cambridgeincolour.com/tutorials/color-spaces.htm og http://www.cambridgeincolour.com/tutorials/color-space-conversion.htm

I hovedsak er det seksjonene Summary og Recomandations som inneholder den viktigste informasjonen her.

Men en rask konklusjon er å jobbe i RGB når du bruker 16 bit fargedybde og sRGB når 8 bit fargedybde benyttes. Forskjellen mellom RGB og sRGB fargerommmet er såpass liten så det vil neppe ha stor betydning for utskriften.

Metode for konvertering ved utskrift (svært kort!)

Vanligvis er perceptual og relative colorimetric best for foto. Dette fordi de prøver å bevare den same visuelle opplevelsen som originalen.

Nårtid man skal bruke den ene eller den andre avgjøres av bildets innhold og hva det er tenkt brukt til. Bilder med intense farger som en solnedgang vill nok gi et best resultat ved bruk av perceptual. Dette kan gå på bekostning av at andre mer moderate farger blir noe ullen.

Portrettbilder og lignende som gjerne ligger innenfor det en fotoskriver (ingen farger er plassert inne i ”gamut mismatch region”) kan klare, kan gjøre seg best med bruk av relative colorimetric. Perceptual er nok det sikreste hvis man er usikker eller kjører utskrift som en bacth der mange bilder skal håndteres samtidig

Primærfargene additive RGB og subtraktive CMY (K)

Additive farger som RGB dannes ved at man legger sammen fargene Rød + Grønn + Blå. Enkelt sagt betyr det at tappene i øynene våre registrer primærfargene Rød, Grønn og Blå. Tappene kan registrere mange nyanser og blander disse sammen. Blander man Rødt og Grønt så får man Gul. Vi kan derfor ikke skille Grønn addert med Rød som blir Gult fra rent Gult lys. I begge tilfeller aktiveres både de grønne og røde tappene i øynene våre.

De subtraktive fargene oppstår i det andre primærsettet som er Cyan, Magenta og Yellow (gult). Det skjer ved å trekke farger fra det hvite lyset. Maling og fotoblekk baserer seg på subtraktive farger. En utskrift/malt gjenstand mottar hvitt lys inneholdende lys av  forskjellig bølgelengde. Utskriften/gjenstanden opptar de fargene som ikke skal gjengis og reflekterer de som skal gi utskriften/gjenstanden farge. Blander man Cyan og Gult med hvitt så blir det Grønt. Dette fordi Cyan og Gult absorberer det Røde og Blå lyset. Igjen er det bare Grønt.

Her kan du lese mer om RGB ws CMYK http://www.harrywaldman.com/June%2014%2004%20Pbol.html, http://en.wikipedia.org/wiki/CMYK_color_model, http://en.wikipedia.org/wiki/Color_space,

Litt om skriveren som benyttes og generelt om hva jeg ikke har tenkt å gå nærmere inn på

Skriveren som vil bli brukt under demo er en HP Photosmart Pro B9180. Jeg har ikke planlagt å si noe om valg av skriver der Canon/Epson/HP m.fl. blir satt opp mot hverandre. Alle har høy kvalitet og god holdbarhet på utskriftene. Derfor er det gjerne små forskjeller å finne i det øvre sjiktet vedrørende foto skriverne.  Canon Pro 9000 og Epson R2400 er skrivere som stiller i samme klasse der Canon Pro 9000 er enestående på Glossy papir med sine utrolig blanke utskrifter og Epson R2400 overgår det meste når det gjelder S/H utskrifter. Spesielt med en rekke flere graderinger i de mørkeste deler av gråskalaen.  Selv de tidligere litt utskjelte multifunksjonsskriverne lager enestående fotoutskrifter. De store forskjellene går mer på utskriftstørrelse og støtte for forskjellige media typer som kunstpapir, lerret, stoff, tykkelsen på papir, osv.